Nekrolog Erik Rønneberg

Erik Rønneberg døde 11. mars 2022 etter en tids alvorlig sykdom, 67 år gammel.

Erik ble siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1980, og giftet seg samme vår med Astrid. De har senere fått tre flotte barn og 6, snart 7, barnebarn. For den familiekjære mannen gikk ferden tilbake til barndommens Ålesund og familiebedriften Carl E. Rønneberg og Sønner AS.
Tre år senere begynte han i Kreditkassen og ble der i 15 år, i ulike stillinger i Ålesund, Luxembourg og Oslo. Familien var etablert på Hosle i Bærum.

Erik arbeidet i mange år med finansiering i valuta, før plassering og formuesforvaltning ble hans store interesse og styrke. I denne perioden bygget han opp og ledet Private banking i Luxembourg, og senere Salg storkunder med ansvar for plasseringsprodukter i Oslo.
I en periode hadde han også ansvaret for salg og rådgivning innen plassering på den interne K-skolen.

Kanskje var det nettopp ved K-skolen at ønsket om å undervise og realisere gründeren i seg vokste fram, for i 1999 etablerte han Erik Rønneberg AS. Erik ble nå ‘reisende’ i salg og rådgivning for ansatte i finans, og det er ikke få hotelldøgn han har tilbragt med plansjer og forberedelser til neste dag. For Erik tok ikke lett på det, selv om han trygt kunne ha ‘snudd bunken’. Han spurte seg alltid – hvordan kan dette presenteres enda bedre, så mottakerne forstår, og tar det i bruk.

Erik var en begavet formidler, og mange husker den nesten to meter høye mannen bruke armene som en vektstang for å forklare at når renten går opp, går kursen på obligasjonen ned. Eller når han demonstrerte hvordan man kunne balansere risikoen i en aksjeportefølje ved å kjøpe aksjer i både en solkrem- og en paraplyprodusent. Uansett vær ville det gå bra for en av aksjene.

I 2014 ble hele aktiviteten lagt inn i KAN Finans AS. Da var Erik snart 60 år, og tenkte at han skulle seile inn til pensjonisttilværelsen med å gjøre det han trivdes aller best med, å være i klasserommet og møte kandidater som ville lære om finansmarkeder og finansielle plasseringer. Det ble ikke helt slik etter hvert. Teknologien hadde kommet med muligheter for digitale løsninger, og kundene ville redusere reisekostnader og samlingsdøgn. Den gode selgeren hadde ikke ordet ‘nei’ i sitt vokabular, men han kunne omstille seg. Selvfølgelig kunne vi levere undervisningen digitalt!
Dagene i klasserommet ble færre, men Erik lærte seg nye data-programmer og nye måter å kommunisere med kandidatene på. Det var viktig å være personlige selv om vi bare møttes digitalt. Her fikk han bruk for flere av sine styrker, ikke minst kreativiteten og den store arbeidskapasiteten. Det var jo en ambisjon at selskapet skulle bygges for å leve videre også etter at han pensjonerte seg. I dag kan vi si at det har vært mange hyggelige stunder, mye arbeid, og selskapet er godt skodd for å drive videre.

Det var en fryd å samarbeide med Erik om nye prosjekter. Ideene flommet, og han drev prosjektene framover ved å påta seg å komme med første utkast. Eller å serve først, som han kalte det. Det første utkastet kom som regel samme dag, og ga prosjektet god fart fra første øyeblikk. Senere kom gjerne Siste versjon i utgave 1, 2 og 3.

Den siste tiden var Erik opptatt av å finne noen som kunne overta fagansvaret for de fagfeltene han hadde. Han skulle jo pensjonere seg en dag. Lite ante han hvor viktig dette ble.

Erik har alltid vært opptatt av gode måltider og god vin, og han kunne mye om emnet. Det var derfor han som studerte vinkartet og diskuterte med sommelieren når vi var ute sammen. Eller han komponerte menyen og tilberedte maten mens vi hygget oss med et glass på terrassen. Der var vi alltid velkommen, og flere personalmøter og –middager er arrangert i Jegeråsen.

På hjemmebane samarbeidet Erik og Astrid om festmåltidene, og han deltok i temabasert kokkelering med sønn og svigersønner for å brygge øl eller lage pølser etter egne oppskrifter. Barnebarna var med når en nøyaktig kopi av hytta Hansken ble laget som pepperkakehus hvert år. Og når modellen skulle knuses og spises. Det skulle være nøyaktig. Alle mål i målestokken 1:50.

Hansken – hytta på Ørskogfjellet – var et kjært reisemål fra påske og ut sommeren. Her kunne han fiske, og tenke de lange tankene. Ettertanke og refleksjon. I de senere årene laget han og Astrid sommer-camp for barnebarna. Sterke bånd ble knyttet.
I juli 2018 var Hansken 100 år, og det skulle markeres. Her hadde Rønnebergene vært med fra starten. Erik skrev familiekrøniken «Den røde Hanske», 100 år (1918 – 2018) og inviterte til storstilt feiring på hytta.

Erik var opptatt av sport. Både som utøver og ellers. Han ble norgesmester i volleyball i 1979, og kom på juniorlandslaget. Senere fulgte han interessert med i alt med konkurranseelement, og kunne flere resultater og navn enn de fleste.
Konkurranseinstinktet, kontrollbehovet og interessen for tall og sport viste seg også i arbeidet, i pepperkakehuset og på quizlaget.
I spill med barn og barnebarn kunne han spørre: Skal vi konkurrere, eller bare slå i hjel litt tid? De måtte jo lære å tape. Skjønt han hatet nok å tape selv også. Som AaFK-supporter har han fått kjenne på det. Ingen medgangssupporter her. Han visste hvor han kom fra, og det betydde mye.
De siste årene tok han tiden på de faste gå- eller løpeturene på Hosle, og på turene med vennene i Krokryggen turlag opp til suppe på Brunkollen. Det var viktig å holde kroppen best mulig i gang både før og under sykdommen, og da var pulsklokke og skjemaer naturlige følgesvenner.

Kreftdiagnosen kom nesten ut av intet i oktober 2020, og etterpå var det bare et spørsmål om tid. Likevel sa han om 2021: «Jeg tror jammen det siste året har vært mitt beste år.» Da ble familiesamværet dyrket litt ekstra, for Erik har alltid satt familien høyt. Han fortalte ofte hvor stolt han var av hver enkelt.
Planlagte og påbegynte ideer ble ferdigstilt. Han skulle være klar.
Konkurransemannen satte seg egne delmål på spesielle datoer, og den siste ble passert på hans egen bursdag den 9. februar – 67 års-dagen. Den neste ville ha blitt bryllupsdagen den 19. april.

Vi har nå mistet en gründer og verdifull kollega, men de gode minnene lever videre. Han vil bli husket for mye – gode verdier, omsorgsfull og med godt humør. Samtidig var han kreativ, engasjert og en faglig sterk formidler. Vi takker ydmykt for samarbeidet i disse årene.

Våre varmeste tanker går nå til Astrid og barna Kristine, Elisabeth og Christopher med familier.

På vegne av kollegaene i KAN Finans; Odd Eyvind Hovland.
13.03.2022